Kolorektal kreft - Symptomer, årsaker og behandling

Tykktarmskreft er kreft som vokser i tykktarmen (tykktarmen) eller helt nederst i tykktarmen som kobles til anus (endetarmen).Tykktarmskreft kan kalles tykktarmskreft eller endetarmskreft, avhengig av hvor kreften vokser.

Kolonkreft starter vanligvis fra tykktarmspolypper eller vev som vokser unormalt på den indre veggen av tykktarmen eller endetarmen. Imidlertid utvikler ikke alle polypper seg til kreft. Sannsynligheten for at polypper blir til kreft avhenger av typen polypp i seg selv.

Følgende er tre typer polypper som kan vokse i tykktarmen:

  • Polyp adenom, som er en type polypp som noen ganger blir til kreft (en precancerøs tilstand)
  • Hyperplastiske polypper, som er mer vanlig, men vanligvis ikke blir kreft
  • Sittende taggete polypper (CNS) og tradisjonelle taggete adenomer (TSA), som er en type polypp som regnes som en adenompolypp, på grunn av den høye risikoen for å bli til tykktarmskreft

Uavhengig av type polypp, er det flere faktorer som kan øke sjansene for at en polypp blir til tykktarmskreft, inkludert:

  • Polypstørrelse større enn 1 cm
  • Mer enn 2 polypper i tykktarmen eller endetarmen
  • Polypper vokser på unormalt vev (dysplasi), vanligvis sett etter at polyppen er fjernet

Kolorektal kreft årsaker og risikofaktorer

Som alle typer kreft oppstår kolorektal kreft når celler i kroppen vokser unormalt og danner svulster. Over tid vil disse svulstene vokse og skade det omkringliggende friske vevet.

Det er ikke kjent nøyaktig hva som får disse cellene til å vokse ukontrollert. Det er imidlertid faktorer som kan øke en persons risiko for å utvikle tykktarmskreft, inkludert:

  • 50 år eller eldre
  • Har en historie med kreft eller kolorektale polypper
  • Har en familie som har hatt tykktarmskreft eller polypper
  • Har en familiehistorie med tykktarmskreft eller brystkreft under 50 år
  • Har inflammatorisk tarmsykdom, både ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
  • Lider av diabetes
  • Lider av fedme eller overvekt
  • Å leve en usunn livsstil, for eksempel sjelden inntak av fiber og frukt, mangel på mosjon, og ha en vane med å røyke og innta alkoholholdige drikker
  • Gjennomgår strålebehandling (strålebehandling) i mageområdet

Symptomer på tykktarmskreft

Kolorektal kreft gir vanligvis bare symptomer når kreftcellene allerede vokser. Symptomene varierer, avhengig av størrelsen og plasseringen av kreften.

Noen av symptomene på tykktarmskreft som kan oppstå er:

  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Avføring føles ufullstendig
  • Vekttap uten åpenbar grunn
  • Blødning i endetarmen (enden av tykktarmen)
  • Blodig avføring
  • Kvalm
  • Kaste opp
  • Magesmerter, kramper eller oppblåsthet
  • Kroppen slites lett

Når skal man gå til legen

Kolorektal kreft forårsaker ofte ingen symptomer hvis den fortsatt er i de tidlige stadiene. Rådfør deg derfor med legen din om behovet for screening for tykktarmskreft, spesielt hvis du er i faresonen for tykktarmskreft.

Personer over 45 år anbefales å gjennomgå regelmessig screening for tykktarmskreft. Diskuter imidlertid først med legen din om riktig type screening og screeningsplanen.

Diagnose av kolorektal kreft

Kolorektal kreft kan oppdages så tidlig som mulig gjennom screening. På den måten er sjansene for å bli frisk fra denne sykdommen enda større. Det finnes flere typer screening for tykktarmskreft, nemlig:

  • Avføringsundersøkelse

    Avføringsundersøkelse, som inkluderer okkulte blodprøver og påvisning av kreftceller i avføring, kan gjøres for å oppdage tykktarmskreft tidlig. Avhengig av typen, kan legen din anbefale at du blir undersøkt hvert 1-3 år.

  • Sigmoidoskopi

    Sigmoidoskopi utføres ved å sette inn et tynt rør med kamera (sigmoidoskop) fra anus og inn i nedre del av tykktarmen. Denne testen gjøres hvert 5.-10. år, ledsaget av en okkult blodprøve hvert år.

  • Koloskopi

    Prosedyren for en koloskopi er nesten den samme som en sigmoidoskopi. Forskjellen er at røret som brukes til koloskopi er lengre. Denne prosedyren anbefales å gjøres hvert 10. år.

  • Virtuell koloskopi (CT-kolonografi)

    En virtuell koloskopi utføres ved hjelp av en CT-skanningsmaskin. Denne testen viser et bilde av tykktarmen som helhet for analyse. Virtuell koloskopi anbefales hvert 5. år.

Hos pasienter som viser symptomer på tykktarmskreft, vil legen utføre følgende tester:

  • Koloskopi

    En koloskopi utføres for å undersøke hele endetarmen og tykktarmen. Ved mistanke om en abnormitet i endetarmen eller tykktarmen, vil legen utføre en biopsi (vevsprøvetaking) i området, for senere analyse i laboratoriet.

  • Undersøkelse av svulsten i biopsivevet

    Denne undersøkelsen tar sikte på å oppdage gener, proteiner eller andre stoffer assosiert med tumorceller. Denne testen kan hjelpe legen med å bestemme behandlingsmetoden som skal utføres.

  • blodprøve

    En blodprøve blir tatt for å telle nivået av røde blodceller, for å avgjøre om det er blødning i endetarmen eller tykktarmen. Blodprøver er også gjort for å beregne nivåer av karsinoembryonalt antigen (CEA), som kan være et tegn på stadium av kreftprogresjon.

  • Skann

    Skanninger kan gjøres med ultralyd, CT-skanning, PET-skanning eller MR, for å se plasseringen og størrelsen på kreftceller, og om kreften har spredt seg til andre organer.

Kolorektal kreftstadium

Etter at pasienten er diagnostisert med tykktarmskreft, vil legen utføre ytterligere tester for å bestemme alvorlighetsgraden (stadiet) av kreften. Kolorektal kreftstadier er delt inn i fire, nemlig:

  • Stadium 0 Kreft vises på overflaten av den indre veggen av endetarmen eller tykktarmen, også kjent som karsinom in situ
  • 1. stadie Kreft har penetrert til muskellaget i tykktarmen eller endetarmen, men har ikke spredt seg utover tykktarmsveggen
  • Trinn 2 Kreft har spredt seg til tykktarmsveggen, utenfor tykktarmsveggen eller til andre nærliggende organer, men har ikke spredt seg til lymfeknutene
  • Trinn 3 Kreften har spredt seg utover veggene i tykktarmen og til en eller flere lymfeknuter
  • Trinn 4 – kreften har penetrert tykktarmsveggen og spredt seg til fjerne organer fra tykktarmen, som lever eller lunger, med svulster som varierer i størrelse

Behandling av kolorektal kreft

Behandling av tykktarmskreft avhenger av pasientens helsetilstand, samt plasseringen og stadiet av kreften. Følgende er noen metoder for behandling av kolorektal kreft:

Operasjon

Kirurgi er hovedmetoden for behandling av tykktarmskreft. Det er flere typer operasjoner som leger kan velge, nemlig:

  • Polypektomi, for å fjerne små kolorektale polypper gjennom en koloskopi prosedyre
  • Endoskopisk slimhinnereseksjon, for å fjerne kolorektale polypper og den indre slimhinnen i tykktarmen, gjennom en koloskopi
  • Laparoskopisk kirurgi, for å fjerne polypper som ikke kan behandles med koloskopi
  • Delvis kolektomi, for å kutte den delen av tykktarmen som er påvirket av kreft, sammen med noe av det friske vevet rundt

Hos pasienter som gjennomgår fjerning av tykktarmen eller endetarmen som er påvirket av kreft, vil legen utføre en anastomose, som er foreningen av hver ende av fordøyelseskanalen som er kuttet ved hjelp av sting.

Hvis bare en liten del av den friske tykktarmen gjenstår og det er umulig å koble til, vil legen lage et hull i bukveggen for passasje av avføring (kolostomi) og feste en pose på utsiden av bukveggen. Pasientens avføring vil komme ut gjennom stomien og legges i en pose som festes.

En kolostomi kan være midlertidig eller permanent. En midlertidig kolostomi utføres til den utskårne tykktarmen har grodd. En permanent kolostomi utføres på pasienter som har gjennomgått fullstendig rektalfjerning.

Kirurgisk fjerning av tykktarmskreft kan etterfølges av kirurgisk fjerning av lymfeknuter for å se om de har kreft.

Kjemoterapi

Kjemoterapi er administrering av legemidler for å drepe eller ødelegge kreftceller. Kjemoterapi kan gis før operasjonen for å redusere størrelsen på kreften slik at den lett kan fjernes. I tillegg kan kjemoterapi også gjøres etter operasjonen for å redusere risikoen for at kolorektal kreft kommer tilbake.

Leger kan foreskrive et enkelt legemiddel eller en kombinasjon av legemidler, for eksempel: fluorouracil, capecitabin, og oksaliplatin. Ved behov kan leger kombinere kjemoterapi med målrettet terapi.

Målterapi

Målrettet terapi er administrering av legemidler som spesifikt retter seg mot gener, proteiner eller kroppsvev som bidrar til utviklingen av kreftceller. Legemidler som brukes i målrettet terapi virker for å hemme veksten av kreftceller og forhindre ytterligere skade på friske celler.

Legemidler som brukes i målrettet terapi kan enten være et enkelt legemiddel eller en kombinasjon. Typer medikamenter inkluderer: bevacizumab, regorafenib, og cetuximab.

Immunterapi

Immunterapi er administrering av legemidler som stimulerer kroppens immunsystem til å bekjempe kreftceller. Denne behandlingen er vanligvis rettet mot pasienter med avansert kolorektal kreft.

Immunterapi fungerer på to måter:

  • Legemidler som oppmuntrer immunsystemet til å angripe kreftceller mer effektivt
  • Legemidler som inneholder kunstige forbindelser, som etterligner hvordan immunsystemet fungerer

Strålebehandling

Strålebehandling eller strålebehandling er en behandling som bruker røntgenstråler eller protoner for å drepe kreftceller. Strålebehandling kan utføres ved å skyte en strålestråle fra en strålebehandlingsmaskin på kreftstedet, eller ved å plassere radioaktivt materiale inn i pasientens kropp (brachyterapi).

Strålebehandling kan gjøres før operasjonen for å krympe størrelsen på kreften, eller etter operasjonen for å ødelegge eventuelle kreftceller som kan ha blitt igjen. Ved behov kan strålebehandling kombineres med kjemoterapi.

Ablasjon

Ablasjon brukes til å ødelegge kreft som har spredt seg til leveren eller lungene og er mindre enn 4 cm i diameter. Det er fire ablasjonsteknikker som kan brukes til å behandle tykktarmskreft, nemlig:

  • Radiofrekvensablasjon, som er en ablasjonsteknikk som bruker høyfrekvente radiobølger
  • Mikrobølgeablasjon, som er en ablasjonsteknikk ved å utnytte den høye temperaturen til elektromagnetiske mikrobølger
  • Etanolablasjon, som er en ablasjonsteknikk som gjøres ved å injisere alkohol rett inn i svulstområdet ved hjelp av ultralyd eller CT-skanning
  • Kryokirurgi eller kryoterapi, som er en ablasjonsteknikk utført ved å fryse svulsten ved bruk av flytende nitrogen

Embolisering

Embolisering brukes til å ødelegge kolorektal kreft som har spredt seg til leveren og er mer enn 5 cm i diameter. Denne teknikken tar sikte på å blokkere leverarteriene som gir næringsstoffer og oksygen til kreften. Embolisering kan gjøres på tre måter, nemlig:

  • Arteriell embolisering, som utføres ved å føre et arterie-tilstoppende middel gjennom et kateter
  • Kjemoembolisering, som utføres ved å kombinere arteriell embolisering med kjemoterapi
  • Radioembolisering, som utføres ved å kombinere arteriell embolisering med strålebehandling

Kolorektal kreftkomplikasjoner

Kolorektal kreft kan forårsake en rekke alvorlige komplikasjoner hvis den ikke behandles riktig. Disse komplikasjonene inkluderer:

  • Kolonblokkering (tarmobstruksjon)
  • Veksten av ny tykktarmskreft på et annet sted
  • Kreft sprer seg til andre vev eller organer (metastatisk)

Forebygging av kolorektal kreft

Det er ikke kjent hvordan man kan forebygge tykktarmskreft. Du kan imidlertid redusere risikoen for å utvikle tykktarmskreft ved å gjøre følgende:

  • Spis fullkorn, frukt og grønnsaker
  • Tren regelmessig, minst 30 minutter om dagen
  • Reduser inntaket av fet mat og hurtigmat
  • Slutt å røyke og konsumere alkoholholdige drikker
  • Oppretthold ideell kroppsvekt
  • Håndter diabetes godt (hvis noen)