Finn ut informasjon om hjernestammen og dens problemer

Kanskje du noen gang har lurt på hvorfor hjertet kan slå og øynene kan blinke automatisk? Vel, det er en av funksjonene til hjernestammen. Hjernestammen er ikke bare i stand til å kontrollere kroppsbevegelser, men spiller også en viktig rolle i overlevelsen til hvert individ.

Hjernestammen er den delen av hjernen som er plassert i bunnen av hjernen og er koblet til ryggmargen. I tillegg fungerer denne delen av hjernen også som et bindeledd mellom storhjernen (storhjernen), liten hjerne (lillehjernen), og ryggmargen.

Hjernestammen spiller en viktig rolle som kontrollsenter for ulike kroppsfunksjoner som:

  • Kontrollerer øyebevegelser.
  • Behandler visuell, hørbar og sensorisk informasjon, inkludert berøring, temperatur og smertefulle stimuli.
  • Kontrollerer ansiktsbevegelser.
  • Kontrollerer hjerte- og lungefunksjon, inkludert hjertefrekvens, blodtrykk og pust.
  • Kontrollerer svelging, oppkast, hosting og nysing.

Om hjernestammens anatomi

Hjernen og hjernestammen inne i hodet er beskyttet av flere beskyttende lag. Den ytre delen er beskyttet av hår og hodebunn, så under er hodeskallebenet.

Mens under hodeskallen er hjernehinnene eller membranene i hjernen og ryggmargen. Mellom slimhinnen i hjernen og hjernevevet er det cerebrospinalvæske, også kjent som cerebrospinalvæske.

Hjernestammen består av flere deler, nemlig:

mellomhjernen (mellomhjernen)

Som navnet tilsier, er denne delen av hjernestammen plassert midt i hjernen. Mellomhjernen spiller en rolle i å kontrollere syn og hørsel. Ikke bare det, mellomhjernen regulerer også bevissthet og kontrollerer kroppsbevegelser.

Punch

Pons ligger mellom midthjernen og medulla oblongata. I denne delen av hjernestammen er det 4 kranienerver som spiller en rolle i å kontrollere ansiktsuttrykk og opprettholde kroppsbalanse og koordinasjon. Pons fungerer også i å regulere pusten.

Medulla oblongata

Medulla oblongata ligger under pons og spiller en rolle i å kontrollere funksjonen til flere kroppssystemer, som pust, fordøyelse, hjertefrekvens og svelging. Denne delen av hjernen er også bindeleddet mellom pons og ryggmargen.

Skade til hjernestamme

Selv om den har vært dekket av mange beskyttende lag, kan hjernen bli skadet, slik at dens funksjon blir forstyrret. Følgende er noen tilstander eller sykdommer som kan forårsake skade på hjernestammen:

Hjernestamslag

Et hjernestammeslag oppstår når blodtilførselen til blodårene til hjernestammen kuttes. Denne tilstanden er preget av nedsatt syn og hørsel, samt problemer med å snakke og svelge. I tillegg kan pasienter også oppleve nummenhet og problemer med å bevege den ene siden av kroppen.

Det finnes to typer hjerneslag, nemlig iskemisk hjerneslag og hemorragisk hjerneslag. Iskemisk hjerneslag er den vanligste typen hjerneslag og er forårsaket av en blokkering i blodårene som leverer blod til hjernen.

Mens et hemorragisk slag er et slag som oppstår på grunn av brudd på en blodåre i hjernen. Dette kan forårsake hevelse av hjernevev.

Hjernestamslag kan være forårsaket av visse sykdommer eller medisinske tilstander, som hypertensjon, høyt kolesterol, diabetes, hjerte- og karsykdommer, blodsykdommer, kreft og autoimmune sykdommer.

Hjernestammen død

Hjernestammens død oppstår når hjernestammen ikke lenger fungerer. Denne tilstanden fører til at pasienten mister bevisstheten og ikke klarer å puste. Fordi de ikke er i stand til å puste spontant, trenger personer som har hjernestammedød vanligvis assistert pusting gjennom installasjon av en ventilator.

Ventilatorer kan faktisk hjelpe mennesker som har hjernestammedød til å puste. Imidlertid har andre hjerneevner, som å snakke, spise, bevege seg og tenke, gått tapt. Ved hjernestammedød er muligheten for generell hjernedød svært høy.

Hjernestamdød kan være forårsaket av flere ting, nemlig hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerneprolaps, alvorlig hodeskade, hjerneblødning, hjerneinfeksjoner, som hjernehinnebetennelse, hjernesvulster, overdose medikamenter, forgiftning og hypotermi.

vegetativ tilstand

Hjernestammedød sidestilles ofte med en vegetativ tilstand, selv om disse to forholdene ikke er like.

Personer som opplever hjernestammedød har generelt ingen hjernefunksjon i det hele tatt. Mens personer som er i en tilstand av vegetativ status fortsatt kan vise reaksjoner, som å blinke eller bevege fingrene, reagerer de ikke på omgivelsene.

I tillegg kan en person som opplever en vegetativ tilstand fortsatt være i stand til å puste uten hjelp av en maskin. I denne tilstanden må legen tydelig forklare pasientens familie om tilstanden hans.

Dette er viktig for at pasientens familie skal kunne bestemme om pasienten fortsatt skal settes på respirator eller ikke.

For å redusere risikoen for hjernestammeforstyrrelser, må du regelmessig sjekke hjernens helsetilstand med legen din og leve en sunn livsstil ved å ikke røyke, begrense alkoholholdige drikkevarer, trene regelmessig og bruke personlig verneutstyr, for eksempel hjelmer, når du jobber i feltet eller kjører motorsykkel.