Dette er den typen spesialistleger du trenger å kjenne

Det finnes ulike typer spesialistleger som har spesialkompetanse for å behandle visse tilstander eller sykdommer. Allmennleger vil henvise pasienter til spesialister etter pasientens tilstand og plager.

Som navnet tilsier, er en spesialist en lege som spesialiserer seg på et bestemt felt eller kroppsdel. For å få spesialistgrad må en person først ta utdannelsen til allmennlege, deretter gå videre til spesialistlegeutdanning.

Ulike spesialistleger

Pasienter vil vanligvis bli henvist til spesialist dersom fastlegen vurderer at tilstanden krever spesialbehandling. Du kan imidlertid rådføre deg direkte med en spesialist uten å gå til en allmennlege først.

Hvis du ønsker å konsultere direkte med en spesialist, må du vite hvilken spesialist som er riktig for deg å se. Følgende er typene spesialistleger i Indonesia:

1. Internmedisinsk spesialist

Internmedisinsk spesialist (Sp.PD), også kjent som internist, er en lege som spesialiserer seg på å diagnostisere og behandle en rekke helseproblemer som voksne eller eldre pasienter opplever. Eksempler er immunproblemer, hjertesykdom, diabetes, hypertensjon, gastrointestinale sykdommer, luftveissykdommer og nyresykdom.

2. Barnelege

Barnelege (Sp.A), også kjent som barnelege, er en lege som spesialiserer seg på å diagnostisere og behandle pasienter i alderen 0–18 år. Generelt vil alle sykdommer som oppstår hos barn, enten fysiske problemer, atferd, til mental helse, bli henvist til en barnelege. Det er imidlertid mulig for barneleger også å samarbeide med andre spesialister.

For eksempel, når du arbeider med psykiatriske problemer, vil barnelegen samarbeide tett med psykiatrien, eller når barnets tilstand krever kirurgi, vil barnelegen samarbeide med en barnekirurg.

3. Nevrolog

En nevrolog eller nevrolog (Sp.N) er en lege som har som jobb å diagnostisere, behandle og behandle pasienter med sykdommer relatert til nervesystemet, fra hjernen, ryggmargen til det perifere nervesystemet.

Nevrologer behandler vanligvis slagpasienter, nervesysteminfeksjoner, inoperable svulster, autoimmune sykdommer som angriper nervesystemet, anfall, bevegelsesforstyrrelser, muskelforstyrrelser på grunn av nevrologiske lidelser, migrene, demens og perifer nevropati.

4. Fødselslege og gynekolog

I følge hans tittel har fødselslege og spesialist i gynekologi (Sp.OG) spesialkompetanse innen 2 felt, nemlig kompetanse innen svangerskap og fødsel (obstetrikk) og kompetanse innen reproduktiv helse (gynekologi).

Fagområdet obstetrikk betjener alt relatert til graviditet og fødsel, både normalt og problematisk. I mellomtiden serverer feltet gynekologi klager relatert til reproduktiv helse, for eksempel menstruasjons- og overgangsalderproblemer.

5. Kirurgspesialist

Kirurger er leger som spesialiserer seg på alt relatert til kirurgiske prosedyrer. Du kan konsultere en kirurg hvis du har en unormal klump i et bestemt område eller et sår som ikke gror.

Noen tilfeller krever kirurg med spesialkompetanse, for eksempel vil operasjon for kreftvev bli utført av kirurgisk onkolog, mens operasjon av bein vil bli utført av ortopedisk spesialist.

6. Hudlege og gynekolog

En hud- og kjønnsspesialist (Sp.KK) er en lege som har spesialisert seg på å diagnostisere og behandle hud- og kjønnshelseproblemer, både menn og kvinner opplever.

Det er mange sykdommer knyttet til hud og kjønnsorganer. Imidlertid er noen helseproblemer som vanligvis behandles av hudleger og genitalspesialister hudallergier, soppinfeksjoner, herpes, hudkreft og ulike seksuelt overførbare infeksjoner.

7. ØNH-spesialist

En ØNH-spesialist (Sp.ENT) eller otolaryngolog er en lege som spesialiserer seg på å diagnostisere, behandle og behandle personer med øre-, nese- og halslidelser.

Helseproblemer som kan håndteres av en ØNH-spesialist inkluderer sår hals, betennelse i mandlene, søvnapné, bihulebetennelse, ørebetennelse, til svulster i hode og nakke.

8. Øyelege

En øyelege (Sp.M) eller øyelege er en lege som har ekspertise på å håndtere øyehelseproblemer. I tillegg til å gjennomføre øyeundersøkelser kan øyeleger også skrive ut medisiner eller briller, og også utføre øyeoperasjoner.

Øyehelseproblemer som vanligvis behandles av øyeleger inkluderer synsproblemer, øyelokkproblemer, øyeirritasjon, glimt som ikke forsvinner, eller aldersrelaterte øyesykdommer, som grå stær.

9. Psykiater

Psykiatere er leger som spesialiserer seg på psykisk og atferdsmessig helse. Psykiatere håndterer problemer knyttet til emosjonelle, psykiatriske og atferdsforstyrrelser hos pasienter gjennom rådgivning og medisinering.

Eksempler på psykiske problemer som vanligvis behandles av psykiatere er depresjon, bipolar lidelse, schizofreni, demens, autisme, avhengighetsproblemer og også seksuelle problemer.

10. Tannlege

Tannleger er ikke nødvendigvis spesialister. Tannleger er leger som spesialiserer seg på å håndtere tann- og munnhelseproblemer. Tannlegeutdanning kan oppnås uten å ta allmennlegeutdanning først.

Det er ulike tannhelseproblemer som vanligvis behandles av tannleger, alt fra blødende tannkjøtt, sensitive tenner, hull til kroniske problemer med dårlig ånde.

I likhet med allmennleger kan tannleger også ta sin egen spesialistutdanning, inkludert oralkirurgispesialister, pediatriske odontologispesialister, kjeveortopeder, munnsykdomsspesialister og protetikkspesialister (proteser).

Hvis du har helseplager, kan du først konsultere en fastlege. Hvis tilstanden din krever spesialbehandling fra spesialist, kan en allmennlege henvise deg til riktig spesialist.