Non-Hodgkins lymfom - Symptomer, årsaker og behandling

Non-Hodgkins lymfom er en kreft som utvikler segi lymfesystemet, nemlig en samling av kar og kjertler som er spredt over hele kroppen og fungerer som en del av immunsystemet.En av dem er lymfeknutene.

Non-Hodgkins lymfom er ofte preget av utseendet av klumper i kroppen der det er lymfeknuter, for eksempel armhulen eller nakken. Denne tilstanden må behandles så snart som mulig, ellers kan kreften spre seg til andre organer i kroppen og forårsake alvorlige komplikasjoner.

Årsaker til non-Hodgkins lymfom

Non-Hodgkins lymfom oppstår vanligvis på grunn av endringer eller mutasjoner i DNAet til en type hvite blodlegemer som kalles lymfocytter. Lymfocytter er blodceller som fungerer for å bekjempe infeksjoner i kroppen.

Normalt vil gamle eller gamle lymfocytter dø, og kroppen vil produsere nye lymfocytter for å erstatte dem. Ved non-Hodgkins lymfom fortsetter lymfocytter å dele seg og vokse unormalt (uten å stoppe), noe som resulterer i en akkumulering av lymfocytter i lymfeknutene.

Denne tilstanden forårsaker hovne lymfeknuter (lymfadenopati) og kroppen blir mottakelig for infeksjon.

Det er ikke kjent nøyaktig hva som forårsaker DNA-endringer i en av disse typene hvite blodlegemer. Det er imidlertid flere faktorer som kan øke en persons risiko for å utvikle non-Hodgkins lymfom, nemlig:

• 60 år og eldre
• Har et svakt immunforsvar, for eksempel på grunn av bruk av immundempende legemidler
• Lider av en autoimmun sykdom, som f.eks leddgikt, lupus eller Sjøgrens syndrom
• Lider av visse virus- og bakterieinfeksjoner, for eksempel virusinfeksjoner Epstein-Barr, HIV eller bakteriell infeksjon Helicobacter pylori
• Har en familiehistorie med non-Hodgkins lymfom
• Konstant eksponering for visse kjemikalier, for eksempel plantevernmidler

Typer non-Hodgkins lymfom

Basert på lymfocyttene som gjennomgår DNA-endringer, er non-Hodgkins lymfom delt inn i to typer, nemlig:

• B Lim lymfocytter

  De fleste non-Hodgkins lymfomer oppstår fra disse lymfocyttene. B-lymfocytter bekjemper infeksjon ved å produsere antistoffer som kan nøytralisere bakterier eller virus som er skadelige for kroppen. Denne typen lymfom er også kjent som diffust stort B-celle lymfom (DLBCL).

• T. Lymfocytter

  Noen T-lymfocytter er ansvarlig for å ødelegge bakterier, virus eller andre unormale celler i kroppen direkte. I mellomtiden hjelper andre T-lymfocytter med å fremskynde eller bremse aktiviteten til andre immunsystemceller.

Symptomer på non-Hodgkins lymfom

Symptomer på non-Hodgkins lymfom avhenger av typen lymfom og hvor det oppstår. Følgende er noen av symptomene på non-Hodgkins lymfom:

• Klumper som vanligvis er smertefrie i nakken, armhulen eller lysken
• Vekttap
• Feber
• Svetter om natten
• Blir lett sliten
• Nedsatt appetitt
• Brystsmerter
• Vanskelig å puste
• Magen gjør vondt eller forstørres
• Kløende hud

Når skal man gå til legen

Noen symptomer, som utseendet til en klump eller feber, er ikke tegn som kan bekrefte at en person har non-Hodgkins lymfom. Årsaken kan disse symptomene også oppstå under andre forhold, for eksempel infeksjon.

Derfor, hvis du opplever noen av symptomene ovenfor, sjekk med legen din for å finne årsaken, spesielt hvis du har høy risiko for å utvikle non-Hodgkins lymfom.

Oppsøk lege umiddelbart hvis symptomene dine har pågått i lang tid eller blitt verre. Tidlig undersøkelse og behandling vil redusere muligheten for komplikasjoner.

Diagnose av non-Hodgkins lymfom

For å diagnostisere non-Hodgkins lymfom, vil legen stille spørsmål om symptomene og plagene pasienten opplever, pasientens helsetilstand og sykdomshistorien i pasientens familie.

Etter det vil legen utføre en fysisk undersøkelse for å se etter hovne lymfeknuter i nakken, armhulen eller lysken. Legen vil da også utføre tilleggsundersøkelser for å bekrefte diagnosen. Disse inspeksjonene kan være i form av:

• blodprøve

  Blodprøver er gjort for å fastslå tilstedeværelsen av infeksjon eller andre sykdommer, samt forhøyede nivåer av laktatdehydrogenase (LDH) med fullstendig blodtelling, fordi LDH ofte er forhøyet hos lymfompasienter.

• Lymfeknutebiopsi

  En biopsi utføres ved å ta en prøve av hovent lymfeknutevev og deretter analysere det i et laboratorium for å avgjøre om pasienten har non-Hodgkins lymfom eller ikke.

  En biopsi vil vanligvis bli etterfulgt av en undersøkelse immunfenotype eller immunhistokjemi, som er undersøkelse av antistoffer festet til vevet. Denne undersøkelsen er nyttig for å bestemme behandling

• Pebilde

  Avbildning kan gjøres med røntgen, ultralyd, CT-skanning, MR eller PET-skanning. Denne undersøkelsen tar sikte på å fastslå kreftens plassering og størrelse, samt hvor langt kreftcellene har spredt seg.

• Prøve Beinmarg

  Blod- og vevsprøver tas ved aspirasjon for å se om lymfomet har spredt seg til benmargen.

• Lumbal punktering

  Denne undersøkelsen tar sikte på å se spredningen av lymfom til hjernen ved å ta en prøve av spinalvæske.

Stadium av non-Hodgkins lymfom

Etter at legen har gjennomført undersøkelsen og bekreftet diagnosen, vil legen også fastslå hvilket stadium av kreften pasienten lider av. Non-Hodgkin lymfom er delt inn i 4 stadier, nemlig:

• 1. stadie

  På dette stadiet angriper kreften bare én gruppe lymfeknuter, for eksempel lymfeknutegrupper i lysken eller nakken.

• Trinn 2

  Kroppsdelene i lymfomstadiet er atskilt av mellomgulvet. Stadium 2 indikerer at kreften har invadert to eller flere grupper av lymfeknuter over eller under mellomgulvet.

• Trinn 3

  På dette stadiet er kreften allerede i gruppen av lymfeknuter på toppen og bunnen av mellomgulvet.

• Trinn 4

  Stage 4 non-Hodgkin lymfom indikerer at kreften har spredt seg utover lymfesystemet og inn i benmargen eller andre organer, som leveren eller lungene.

Non-Hodgkins lymfombehandling

Behandling for non-Hodgkins lymfom tar sikte på å fjerne kreften og forhindre at den sprer seg til andre organer. Behandlingen som gis vil bli tilpasset kreftstadiet, alder og pasientens helsetilstand.

Pasienter med sakte progredierende non-Hodgkins lymfomindolent lymfom) vil generelt gjennomgå tett overvåking uten behandling. Legen vil planlegge regelmessige kontroller i flere måneder for å overvåke og forsikre seg om at kreften ikke blir verre.

Hvis pasientens non-Hodgkins lymfom er aggressivt eller symptomene og plagene blir verre, vil legen anbefale følgende behandlingsmetoder:

1. Kjemoterapi

Kjemoterapi er den mest brukte behandlingen for non-Hodgkins lymfom. Denne behandlingen tar sikte på å drepe kreftceller med legemidler.

Kjemoterapi er noen ganger kombinert med kortikosteroidmedisiner for å øke effektiviteten. Bruk av kortikosteroider er imidlertid kun tillatt på kort sikt.

2. Strålebehandling

Strålebehandling brukes ofte til å behandle tidlig stadium non-Hodgkins lymfom. Strålebehandling bruker høye doser stråling, som røntgenstråler eller protoner, for å drepe kreftceller. Strålen er rettet mot den delen av lymfeknuten som har kreftceller.

3. Monoklonal antistoffbehandling

Denne behandlingen bruker monoklonale antistoffmedisiner, som rituximab, for å øke immunsystemets evne til å ødelegge kreftceller. Vanligvis vil monoklonalt antistoffbehandling kombineres med kjemoterapi.

Dette trinnet er imidlertid bare effektivt for visse typer non-Hodgkins lymfom og må justeres i henhold til resultatene av undersøkelsen immunfenotype.

4. Benmargstransplantasjon

Benmargstransplantasjon utføres etter kjemoterapi og strålebehandling. I denne prosedyren vil legen transplantere friske benmargsstamceller inn i pasientens kropp, slik at pasientens kropp kan gjenoppbygge sunne hvite blodceller.

Komplikasjoner av non-Hodgkins lymfom

Pasienter med non-Hodgkins lymfom som har gått gjennom behandlingsprosessen eller til og med er erklært helbredet har fortsatt risiko for å oppleve komplikasjoner. Noen av komplikasjonene som kan oppstå er:

• Svekket immunforsvar
• Infertilitet eller infertilitet
• En annen kreft dukker opp
• Andre helseproblemer, som hjertesykdom, skjoldbruskkjertelsykdom eller nyresykdom

Forebygging av non-Hodgkins lymfom

Årsaken til non-Hodgkins lymfom er ikke klart kjent. Derfor er forebygging også vanskelig å gjøre. Det beste trinnet som kan tas er å unngå faktorer som kan øke risikoen for å utvikle denne sykdommen, nemlig ved å:

• Ikke misbruk narkotika eller ha seksuelle forhold som er i fare for å forårsake HIV/AIDS
• Bruk arbeidsvernutstyr, som masker og hansker, hvis du arbeider i et miljø hvor det er eksponering for kjemikalier, for eksempel plantevernmidler
• Rådfør deg med legen din regelmessig hvis du tar immunsuppressive medisiner for å unngå mulige bivirkninger
• Utfør regelmessige helsesjekker hvis du har en autoimmun sykdom for å fastslå sykdomsforløpet
• Spis et balansert kosthold