Spinal nerveskade - Symptomer, årsaker og behandling

Ryggmargsskade er en tilstand som forårsaker skade på nervene i ryggmargskanalen. Ryggmargsskader er vanligvis forårsaket av kjøreulykker, idrettsskader eller fysisk vold.

Ryggmargen er en kanal fra hjernen som går fra nakken til halebeinet. Disse nervene spiller en viktig rolle i prosessen med å sende signaler fra hjernen til resten av kroppen og omvendt. Hvis denne nerven er skadet, vil det oppstå forstyrrelser i flere kroppsfunksjoner, for eksempel tap av evnen til å bevege seg eller føle ting.

Skader på ryggmargen må behandles umiddelbart. Hvis behandlingen ikke utføres umiddelbart, kan pasienten trenge en lengre restitusjonsperiode. I tillegg vil muligheten for å forverre tilstanden eller oppstå komplikasjoner også være større.

Årsaker til spinal nerveskade

Ryggmargsskader kan skyldes skade på ryggraden, bindevevet mellom ryggvirvlene eller på selve ryggmargen. Ryggmargsskader deles inn i to typer basert på årsak, nemlig traumatiske og ikke-traumatiske.

Traumatisk ryggmargsskade er en skade som oppstår som følge av forskyvning, brudd eller forstuing av ryggraden som følge av en ulykke, for eksempel på grunn av:

  • Motorvognulykke
  • Fall mens du er på farten
  • Ulykke under trening
  • Fysisk misbruk

I mellomtiden er ikke-traumatiske ryggmargsskader skader forårsaket av andre tilstander eller sykdommer, for eksempel:

  • Kreft
  • leddgikt (leddgikt)
  • Osteoporose
  • Polio
  • Unormal vekst av ryggraden fra fødselen
  • Betennelse i ryggraden
  • Spinal tuberkulose, som kan forårsake ledd- og ryggskader
  • Infeksjoner som forårsaker abscesser i ryggraden

Risikofaktorer for ryggmargsskade

Det er flere faktorer som øker risikoen for ryggmargsskade, nemlig:

  • Mannlig kjønn
  • I alderen 16–65 år eller eldre over 65 år
  • Lider av sykdommer relatert til bein og ledd, som osteoporose eller leddgikt
  • Å gjøre høyrisikoaktiviteter, for eksempel å drive med ekstremsport eller kjøre bil uten å bruke sikkerhetsutstyr
  • Inntak av alkoholholdige drikker
  • Har defekter eller abnormiteter i beinvekst siden fødselen

Symptomer på spinal nerveskade

Hovedsymptomene som vanligvis tydelig kan sees ved ryggmargsskader er motoriske forstyrrelser i form av muskelsvakhet og føleforstyrrelser i form av nummenhet. Basert på alvorlighetsgraden av skaden, kan symptomene deles inn i:

  • Symptomene er ikke generaliserte eller lokaliserte (ufullstendig)

    Ufullstendige symptomer oppstår når en nerveskade kun forårsaker redusert evne til å bevege seg (svak bevegelse) eller føle.

  • Generelle symptomer (fullstendig)

    Generaliserte symptomer kjennetegnes ved tap av alle sensoriske og motoriske evner slik at pasienten ikke kan bevege seg eller føle i det hele tatt.

Tap av evnen til å bevege seg på grunn av skade på ryggmargen kan videre deles inn i to kategorier:

  • Tetraplegi eller tetraparese

    Tetraplegi er muskellammelse (lammelse) i begge armer og begge ben, mens tetraparese er muskelsvakhet på samme sted. Denne lammelsen eller svakheten kan også oppstå i brystmusklene, noe som gjør det vanskelig for pasienten å puste og krever et pusteapparat. Disse symptomene oppstår på grunn av skade på ryggmargen som ligger i nakken.

  • Paraplegi eller paraparese

    Paraplegi er lammelser som oppstår i nedre halvdel av kroppen (begge ben), mens paraparese er muskelsvakhet. Denne klagen oppstår vanligvis når ryggmargsskade oppstår i korsryggen.

I tillegg til motoriske og sensoriske symptomer er det andre symptomer som kan oppstå på grunn av ryggmargsskade. Disse symptomene kan være forskjellige for hver pasient, avhengig av plasseringen av skaden og alvorlighetsgraden av tilstanden. Noen av de vanlige symptomene som vises hos personer med ryggmargsskader er:

  • Luftveislidelser
  • Plutselig bevegelse av visse kroppsdeler
  • Smerter eller stivhet i visse kroppsdeler
  • Kan ikke kontrollere vannlating eller avføring
  • Nedsatt seksuell lyst
  • Smerter eller en følelse av å stikke i visse deler av kroppen
  • Hodepine

Når skal man gå til legen

Sjekk med legen din hvis du opplever noen av plagene nevnt ovenfor. Undersøkelse og behandling må gjennomføres umiddelbart for å forhindre mer alvorlige skader og komplikasjoner.

I tillegg, hvis du opplever traumer eller alvorlig skade på hode og nakke, bør du umiddelbart oppsøke lege selv om du ikke føler noen symptomer. Traumer i hode og nakke kan forårsake ryggmargsskade med sene symptomer.

Diagnose av spinal nerveskade

For å diagnostisere ryggmargsskade, vil legen spørre om symptomene og plagene som er opplevd, sykehistorien og medisinske prosedyrer som pasienten har gjennomgått. Hos pasienter som har en ulykke, vil legen spørre om hendelsen i detalj, spesielt hvordan påvirkningen ble opplevd av pasienten.

Etter det vil legen foreta en grundig fysisk undersøkelse, samt en nevrologisk undersøkelse som inkluderer en undersøkelse av muskelstyrke og pasientens evne til å føle berøring, vibrasjon eller temperatur.

Legen vil også utføre flere støtteundersøkelser for å se tilstanden til pasientens ryggrad og ryggmarg. Følgende er tester som brukes til å diagnostisere ryggmargsskader:

  • Røntgenfoto

    Røntgen blir vanligvis tatt hvis det er mistanke om at det har vært skade på ryggraden etter en ulykke, for eksempel brudd i ryggraden. Røntgenstråler kan også brukes til å oppdage andre lidelser i ryggraden, som svulster eller leddgikt.

  • CT skann

    Denne testen tjener til å vise et bedre bilde av ryggraden enn røntgenstråler. Bildene som produseres ved CT-skanninger er tatt fra flere vinkler slik at de kan vise avvik som ikke oppdages på røntgen.

  • MR

    En MR kan hjelpe leger med å se bløtvev, for eksempel selve ryggmargen og omkringliggende bløtvev. Denne testen kan også oppdage en herniated nucleus pulposus, blodpropp eller svulster som kan trykke mer nøyaktig på ryggmargen.

Spinal nerveskadebehandling

Som tidligere beskrevet kan ryggmargsskade være traumatisk eller ikke-traumatisk. Ved ikke-traumatiske ryggmargsskader vil behandlingen tilpasses den underliggende årsaken.

For eksempel kan en skade forårsaket av en svulst behandles med tumorkirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi. I mellomtiden kan skader forårsaket av leddgikt behandles med betennelsesdempende midler og fysioterapi.

Ved utilsiktede skader må pasienten settes på nakkestøtte umiddelbart etter ulykken. Dette for å unngå bevegelser i ryggraden som kan gjøre skaden verre.

Etter det vil pasienten legges på en spesiell båre for å bli tatt med til akuttmottaket. Ved kritiske forhold etter en ulykke vil legevaktlegen iverksette tiltak for å opprettholde pasientens pusteevne, forebygge sjokk og opprettholde ryggradsstabilitet.

Etter at pasienten er stabil, vil legen begynne å gi terapi for å behandle selve ryggmargsskaden. Noen av innsatsen som leger gjør inkluderer:

  • Trekkinstallasjon

    Pasienten kan få nakke- og ryggstøtte eller en spesiell seng, slik at hodet, nakken eller ryggen ikke beveger seg i det hele tatt. Denne handlingen gjøres for å forhindre at pasientens tilstand blir verre og for å gjenopprette ryggradsstrukturen til en normal stilling.

  • Kirurgi

    Om nødvendig vil legen utføre kirurgi for å stabilisere posisjonen til den ødelagte ryggraden, fjerne biter av bein, fremmedlegemer eller ryggradsbrudd som presser på ryggmargen.

Pasienter vil også motta støttende behandling, som væske- og ernæringsinfusjoner, ernæringsrør og urinkatetre. I noen tilfeller trenger pasienter respirator for å kunne puste riktig.

Oppfølgingspleie

For både traumatiske og ikke-traumatiske pasienter vil legen utføre fysioterapiprosedyrer etter at pasientens tilstand bedres. Tiden det tar før pasienter gjennomgår fysioterapi kan imidlertid variere. Jo større skaden er, jo lengre tid vil det ta.

I rehabiliteringsperioden vil pasienten bli instruert av lege for å trene muskelstyrke og gjenopprette bevegelsesevnen. Ved behov vil legen gi medisin for å lindre smerte.

Pasienter som ikke er blitt friske og opplever lammelser anbefales å bruke spesielle hjelpemidler. Et av støtteutstyret som kan hjelpe pasienter med ryggmargsskade er en elektrisk rullestol.

Restitusjonsperioden for ryggmargsskader varer vanligvis ca. 1 uke til 6 måneder. Men i noen tilfeller kan tiden det tar før pasienten blir frisk og kan bevege seg fritt, komme opp i 1-2 år.

Komplikasjoner av spinal nerveskade

Komplikasjoner som kan oppstå på grunn av ryggmargsskade er vanligvis forårsaket av begrensninger i kroppens muskler i bevegelse, inkludert:

  • Muskelvev krymper (muskelatrofi)
  • Vektøkning på grunn av svært begrenset aktivitet
  • Skader i rygg eller rumpa på grunn av ikke å kunne bevege seg
  • Lungebetennelse på grunn av ikke-optimal pust
  • Forstoppelse eller forstoppelse
  • Hevelse i ben
  • Blodpropp som kan tette benårene

I tillegg er det også flere andre komplikasjoner som kan oppstå, nemlig:

  • muskelstivhet
  • Urinforstyrrelser
  • Urinveisinfeksjon
  • Ustabilt blodtrykk
  • Seksuell dysfunksjon
  • Nedsatt fruktbarhet
  • Depresjon
  • Smerter som ikke går over i enkelte kroppsdeler

Forebygging av spinal nerveskade

Generelt oppstår ryggmargsskader på grunn av ulykker. Ta derfor følgende skritt for å forhindre ulykker:

  • Kjør trygt og følg trafikkskiltene.
  • Ikke kjør beruset eller trøtt. Prøv å bruke sjåfør, offentlig transport, eller ta en pause hvis du er i denne tilstanden.
  • Bruk sikkerhetsutstyr mens du kjører eller trener.
  • Når du gjør utendørsaktiviteter, for eksempel dykking (dykking) eller fjellklatring, rådfør deg med risikoen og hvordan du kan minimere dem med en erfaren instruktør.
  • Vær forsiktig i aktivitetene dine ved å ta hensyn til omgivelsene dine, spesielt når du er i trappene eller på badet.

Hvis du ser et ulykkesoffer som er i faresonen for ryggmargsskade, er dette hva du skal gjøre førstehjelp:

  • Ikke flytt offerets kropp fordi det kan gjøre tilstanden verre.
  • Kontakt umiddelbart sykehuset slik at offeret raskt kan få medisinsk hjelp.
  • Legg et håndkle eller en tykk klut på begge sider av offerets nakke, slik at nakken ikke beveger seg. Hvis offeret er ved bevissthet, be ham ikke bevege seg.
  • Utfør førstehjelp, som å stoppe blødningen som oppstår ved å kle på og trykke på såret med en ren klut.