Frysninger - Symptomer, årsaker og behandling

Skjelving er kroppens naturlige respons på ulike forhold som får kroppens muskler til å trekke seg sammen raskt og gjentatte ganger for å øke kroppstemperaturen. Skjelving er ikke en sykdom, men et symptom som indikerer at en person har et helseproblem. Frysninger er vanlige hos barn og kan eller ikke være ledsaget av feber.

Årsaker til skjelving

De fleste årsakene til frysninger er eksponering for kald luft. Men hvis frysninger er ledsaget av feber, kan det være et tegn på at kroppen opplever betennelse eller kjemper mot en viral eller bakteriell infeksjon. Noen infeksjoner som kan forårsake frysninger inkluderer:

  • Malaria
  • Urinveisinfeksjon (UTI)
  • Meningitt
  • Sepsis
  • Influensa
  • Sår hals
  • Bihulebetennelse
  • Lungebetennelse

I tillegg til eksponering for kald luft og betennelse, kan frysninger også oppstå uten feber. Frysninger uten feber kan være forårsaket av flere andre faktorer, nemlig:

  • Lavt blodsukkernivå (hypoglykemi).
  • Kroppstemperatur som er for lav (hypotermi).
  • Dehydrering fra ekstrem fysisk aktivitet, som å løpe et maraton.
  • Lave nivåer av skjoldbruskkjertelhormon i blodet (hypotyreose), slik at kroppen blir mottakelig for kalde temperaturer, noe som forårsaker frysninger.
  • Kroppen opplever mangel på næringsstoffer (underernæring), så den er sårbar for ulike ting, inkludert infeksjoner og kuldegrader.
  • Bivirkninger av legemidler eller å ta medikamenter med feil dose.
  • Emosjonelle reaksjoner, som frykt og angst.

Skjelving kan også oppleves av postoperative pasienter. Denne tilstanden kan oppstå fordi pasienten under operasjonen ikke beveger seg i lang tid og kroppstemperaturen synker. Bruk av generell anestesi til kirurgi påvirker også kroppens evne til å kontrollere kroppstemperaturen.

Skjelvende diagnose

Diagnose stilles for å bestemme den medisinske tilstanden som er den underliggende årsaken til skjelving. Diagnostrinnet begynner med en sykehistorie og fysisk undersøkelse. Legen vil også utføre flere tester for å bekrefte diagnosen, inkludert:

  • Blod- og urinprøver, for å oppdage tilstedeværelsen av virus, bakterier eller sopp i blodet eller urinen.
  • Sputumundersøkelse (kultirsputum), for å oppdage lidelser som oppstår i luftveiene.
  • røntgen av brystet, for å oppdage lungebetennelse eller tuberkulose.

Skjelvende behandling

Behandlingstrinn for frysninger avhenger av den underliggende årsaken og alderen til pasienten. Hvis frysningene bare er ledsaget av lavgradig feber og ikke er ledsaget av andre alvorlige symptomer, kan behandlingstrinn tas ved å:

  • Utvid hvile og væskeforbruk.
  • Dekk kroppen med et lett teppe, men unngå å bruke tepper eller tykke klær som kan øke kroppstemperaturen.
  • Unngå å bruke vifter og klimaanlegg.
  • Bruk varmt vann når du bader eller rengjør kroppen.
  • Ta febernedsettende medisiner, som paracetamol.
  • Hvis frysningene er forårsaket av en infeksjon, vil legen foreskrive antibiotika for å behandle infeksjonen.

Håndtering av frysninger hos barn gjøres basert på barnets alder, underliggende årsak og andre medfølgende symptomer. Behandlingstrinn som kan tas er:

  • Pass på at barnet har på seg klær som ikke er for tykke og unngå å dekke barnet til med tykke tepper.
  • Gi barnet ditt tilstrekkelig væskeinntak for å unngå dehydrering.
  • Hold romtemperaturen varm.
  • For å lindre feber, gi barnet paracetamol tabletter eller sirup, i henhold til instruksjonene på legemiddelpakken eller som anbefalt
  • Ikke bruk kaldt vann når du bader barnet ditt, da dette kan gjøre frysningene verre.
  • Overvåk og mål alltid barnets kroppstemperatur ved hjelp av et termometer.

Ring legen din med en gang hvis frysningene dine blir verre eller hvis du opplever noe av følgende:

  • Det er feber ledsaget av symptomer på kvalme, stiv nakke, magesmerter, vannlatingsproblemer og kortpustethet.
  • Hvis feber >39oC som vedvarer 1-2 timer etter gjennomgått hjemmebehandling.
  • Hvis skjelving oppleves av barn under 3 måneder med en kroppstemperatur på 38oC eller mer.
  • Hvis et barn i alderen 3-12 måneder har frysninger og feber som vedvarer i mer enn 24 timer.
  • Hvis feberen ikke blir bedre i mer enn 3 dager og kroppen ikke reagerer på behandlingsskrittene som er tatt.

Skjelvende komplikasjoner

Hvis frysningene vedvarer etter å ha gjennomgått hjemmebehandling, oppsøk lege umiddelbart for å fastslå den underliggende årsaken. Dette er nødvendig fordi pasienten er i fare for alvorlig dehydrering og hallusinasjoner, hvis den ikke behandles. Hos barn i alderen 6 måneder til 5 år kan frysninger og feber utløse anfall, også kjent som feberkramper.

Forebygging av skjelving

Noen forebyggende tiltak mot skjelving er:

  • Bruk alltid tykke klær når du skal gjøre aktiviteter utenfor huset, spesielt om vinteren eller regn.
  • Hold alltid hendene rene for å unngå spredning av virus eller bakterier.
  • Øk forbruket av vann og næringsrik mat slik at immunforsvaret opprettholdes.
  • Hvis du har en historie med hypoglykemi, spis mer snacks med mye karbohydrater for å opprettholde blodsukkernivået.
  • Sørg for at barnet ditt får vaksinasjoner etter planen.