Pneumothorax - Symptomer, årsaker og behandling

Pneumothorax er en tilstand når luft samler seg i hulrom pleura, som er rommet mellom lungene og brystveggen. Luften kan komme inn på grunn av en skade i brystveggen eller en rift i lungevevet. Som et resultat blir lungene deflatert (kollapserte) og kan ikke utvide seg.

Ut fra årsaken deles pneumotoraks i to, nemlig traumatisk pneumotoraks og ikke-traumatisk pneumotoraks. Traumatisk pneumotoraks kan skyldes skade på lungene eller brystveggen, mens ikke-traumatisk pneumotoraks kan oppstå med eller uten lungesykdom.

Hvis sett fra alvorlighetsgraden, kan pneumothorax klassifiseres i:

  • Enkel pneumotoraks

    enkel pneumothorax, bare en del av lungen kollapser, men det kan føre til en reduksjon i oksygennivået i blodet og kortpustethet. Enkel pneumotoraks ikke en nødsituasjon, men må fortsatt overvåkes.

  • Spenningspneumotoraks

    spenningspneumotoraks, kollapser alle deler av lungen, noe som forårsaker en reduksjon i funksjonen til hjertet og andre organer. Spenningspneumotoraks kan forårsake død hvis den ikke behandles umiddelbart.

Årsaker til pneumothorax

Pneumothorax kan oppstå plutselig uten kjent årsak eller som et resultat av noen av følgende tilstander:

  • Lungesykdommer som forårsaker vevsskade, som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungeinfeksjoner og cystisk fibrose
  • Skader på brystet, for eksempel fra skuddsår, stikksår, slag, brukne ribbein eller medisinske prosedyrer, som biopsier og HLR
  • Ruptur av luftfylte sekker (blebs) utenfor lungene på grunn av emfysem eller KOLS
  • Ubalanse i lufttrykket i brystet på grunn av bruk av pusteapparat eller ventilator

Pneumotoraks risikofaktorer

Pneumothorax kan i utgangspunktet oppleves av alle. Imidlertid er personer med følgende tilstander mer utsatt for å utvikle en pneumothorax:

  • Mannlig kjønn
  • 20ꟷ40 år gammel
  • Ha en røykevane
  • Lider av lungesykdom, spesielt KOLS
  • Har en familiehistorie med pneumothorax
  • Har du hatt pneumothorax før?

Symptomer på pneumothorax

Økt lufttrykk i pleura vil hindre lungene i å utvide seg når du inhalerer. Som et resultat, symptomer som:

  • Brystsmerter
  • Vanskelig å puste
  • En kaldsvette
  • Blåaktig eller cyanotisk hudfarge
  • Hjerteslag
  • Svak
  • Hoste

Når skal man gå til legen

Kontakt lege umiddelbart hvis du opplever noen av symptomene ovenfor, spesielt hvis de dukker opp etter at du har hatt en brystskade eller du har noen av risikofaktorene nevnt ovenfor.

Det er viktig å huske på at testing fortsatt bør gjøres hvis du har en brystskade, selv om du ikke har noen symptomer eller bare har milde symptomer.

Hvis brystsmertene er uutholdelige eller pusten blir verre, gå til legevakten på nærmeste sykehus.

Pneumotoraks diagnose

Legen vil spørre om symptomene pasienten opplever og utføre en fysisk undersøkelse, nemlig ved å lytte til lyden i pasientens bryst ved hjelp av et stetoskop. Deretter, for å bekrefte diagnosen, vil legen utføre ytterligere undersøkelser med:

  • Arteriell blodgassanalyse, for å måle oksygennivået i pasientens blod
  • Skann med ultralyd, røntgen thorax eller CT-skanning for å få et bilde av pasientens lungetilstand

Pneumothorax behandling

Behandling av pneumothorax tar sikte på å redusere trykket i lungene slik at lungene kan ekspandere skikkelig og for å hindre tilbakefall av sykdommen. Behandlingsmetoden som legen vil velge avhenger av alvorlighetsgraden og tilstanden til pasienten.

Følgende er noen av behandlingsmetodene som kan brukes til å behandle en pneumothorax:

1. Observasjon

Hvis bare en liten del av pasientens lunge har kollapset og det ikke er alvorlig pustebesvær, kan legen ganske enkelt overvåke pasientens tilstand.

Overvåking gjøres ved å kjøre røntgenbilder med jevne mellomrom inntil pasientens lunger kan utvide seg igjen. Legen vil også gi oksygen dersom pasienten har pustevansker eller oksygennivået i kroppen synker.

I løpet av overvåkingsperioden vil legen be pasienten om ikke å gjøre anstrengende aktiviteter eller reise med fly før lungene kommer seg.

2. Nålespirasjon eller innsetting av brystrør

Hvis det meste av lungen har kollapset, må legen fjerne oppsamlingen av luft i pleurahulen. For å gjøre dette kan leger bruke følgende metoder:

  • Nålespirasjon, dvs. ved å stikke en nål inn i pasientens bryst
  • Installasjon av et brystrør, nemlig ved å føre et rør gjennom snittet mellom brystbeinet, slik at luft kan slippe ut gjennom dette røret

3. Ikke-kirurgiske tiltak

Hvis lungene fortsatt ikke utvider seg etter å ha blitt behandlet med prosedyrene ovenfor, vil legen utføre ikke-kirurgiske tiltak, for eksempel:

  • Irriterer pleura slik at pleura fester seg til brystveggen, slik at luft ikke lenger kan komme inn i pleurahulen
  • Ta blod fra pasientens arm og føre det inn i et brystrør for å blokkere luftlekkasjer
  • Installer en enveisventil i luftveien gjennom et lite rør (bronkoskop) som føres inn gjennom halsen, slik at lungene kan utvide seg ordentlig og ikke mer luft lekker inn i pleurahulen

4. Kirurgi

Kirurgi utføres hvis andre behandlingsmetoder er ineffektive eller pneumothoraxen kommer tilbake. Kirurgi utføres for å reparere den utette delen av lungen.

I alvorlige tilfeller vil legen utføre en lobektomi, som er fjerning av delen (lappen) av den kollapsede lungen.

Komplikasjoner av pneumothorax

Alvorlig pneumothorax er en farlig tilstand. Hvis det ikke kontrolleres, kan pasienter oppleve komplikasjoner som:

  • Lungeødem, som er en samling av væske i lungeposene
  • Pneumomediastinum, som er en samling av luft i midten av brystet
  • Empyema, som er en samling av puss i pleurahulen
  • Hemopneumothorax, som er samlingen av luft og blod i pleurahulen
  • Pneumopericardium, som er en samling av luft mellom lagene i hjertet
  • Hypoksemi, som er mangel på oksygen i blodet på grunn av respirasjonssvikt
  • hjertestans
  • Subkutant emfysem

Pneumotoraks forebygging

Det er ikke kjent hvordan man kan forebygge pneumothorax. Imidlertid, hvis du har en historie med pneumothorax, følg anbefalingene nedenfor for å forhindre gjentakelse av denne tilstanden:

  • Slutt å røyke.
  • Sjekk tilstanden din regelmessig til legen.
  • Stopp fysiske aktiviteter som er anstrengende for lungene, for eksempel dykking.