Nærsynthet (nærsynthet) - Symptomer, årsaker og behandling

Rlangt unna eller miopi er forstyrrelse medsyn som gjør at fjerne objekter ser uklare ut, men ingen problemer med å se objekter i nærheten. Nærsynthet eller nærsynthet er også kjent som minus øye.

Nærsynthet eller nærsynthet er en av øyets brytningsfeil. Denne tilstanden oppstår fordi øyet ikke kan fokusere lyset på rett sted, nemlig på netthinnen i øyet. Hovedsymptomet på nærsynthet er tåkesyn når man ser på fjerne objekter, for eksempel skriving på en tavle eller trafikkskilt.

Nærsynthet kan behandles med briller. I tillegg til briller kan nærsynthet også behandles med LASIK-operasjon som bruker en laserstråle. Nærsynthet kan behandles av en øyelege eller en refraktiv oftalmolog.

Symptomer på nærsynthet (nærsynthet)

Symptomer på nærsynthet eller nærsynthet kan forekomme hos alle og i alle aldre. Men denne tilstanden begynner generelt å merkes av barn i skolealder til tenåringer.

De som lider av nærsynthet vil oppleve tåkesyn når de ser på fjerne objekter. Hos barn fører denne tilstanden ofte til at de har problemer med å se bokstavene på tavlen når de sitter på bakerste rad. I mellomtiden, hos voksne, er en vanlig klage problemer med å se trafikkskilt.

På grunn av vanskeligheten med å se fjerne gjenstander, vises ofte visse symptomer på nærsynthet, både følt av den lidende og innsett av andre. Disse symptomene er:

  • Hodepine
  • Trøtte øyne fordi øynene jobber for mye
  • Blinker ofte
  • Myser ofte øynene når du ser på fjerne objekter
  • Gnir ofte øynene
  • Virker uvitende om eksistensen av fjerne objekter

Nærsynthet kan bli verre med alderen, men stabiliserer seg vanligvis i voksen alder. I noen tilfeller kan nærsynthet fortsette å forverres.

Når hnåværende til dokter

Du anbefales å få sjekket øynene regelmessig slik at øyeproblemer som nærsynthet kan oppdages og behandles tidlig. Rutinemessige øyeundersøkelser kan også oppdage andre synsforstyrrelser, for eksempel lat øye eller mysing. Rutinemessige øyeundersøkelser kan foretas av både barn og voksne.

Hvis du mistenker en endring eller reduksjon i synsevnen, bør du umiddelbart konsultere en øyelege. For eksempel når du ikke kan se skrift eller fjerne objekter som normalt er synlige.

Du anbefales også å ta barnet ditt til øyelegen hvis det ser ut til å ha symptomer på nærsynthet. Øyelegen vil avgjøre om du er nærsynt eller ikke.

I tillegg er det en akuttmedisinsk tilstand som er en komplikasjon til nærsynthet, nemlig netthinneløsning eller løsrivelse. Ring legen din med en gang hvis du har symptomer på netthinneløsning, for eksempel:

  • Lysglimt vises i ett eller begge øyne.
  • En skygge vises som en gardin for synet.
  • Øynene svake.

Årsaker til nærsynthet (nærsynthet)

Nærsynthet eller nærsynthet oppstår når lys som kommer inn i øyet ikke faller på riktig sted, nemlig netthinnen. Denne tilstanden er forårsaket av formen på øyeeplet som er lengre enn det normale øyeeplet.

I tillegg kan nærsynthet også være forårsaket av abnormiteter i hornhinnen og øyelinsen, som fungerer for å fokusere lys på netthinnen.

Til nå er årsaken til øyeeplet lengre enn normalt er ikke kjent med sikkerhet. Imidlertid er det flere faktorer som antas å øke risikoen, inkludert:

  • Genetikk

    En person hvis foreldre er nærsynte har større risiko for å utvikle nærsynthet.

  • Mangel på solskinn

    Noen som sjelden driver med utendørsaktiviteter har større risiko for å lide av nærsynthet fordi de ikke får nok sollys.

  • D-vitaminmangel

    En studie sier at en person som mangler vitamin D er i fare for å utvikle nærsynthet.

  • Vane med å lese eller se for nøye

    En person som ofte leser, ser på skjermen eller ser for nært øyet, er mer utsatt for nærsynthet. Vanen med å lese på et mørkt sted, enten i sittende eller liggende, er også i fare for å lage nærsynte øyne.

Diagnose av nærsynthet (nærsynthet)

Hvis pasienten mistenkes for å lide av nærsynthet, vil øyelegen spørre om symptomene som har dukket opp, siden da har symptomene dukket opp, og deres alvorlighetsgrad. Etter det vil legen undersøke øynene for å finne ut om pasienten er nærsynt eller ikke.

Legen vil sjekke øyets skarphet ved hjelp av et bokstav- og talldiagram (Snellen diagram). Pasientene blir bedt om å se på diagrammet fra en avstand på 6 meter og deretter lese bokstavene eller tallene på diagrammet fra den største til den minste størrelsen.

Ved mistanke om nærsynthet eller nærsynthet vil legen be pasienten lese bokstaver og tall på nytt, assistert av minuslinser. Denne minuslinsen er plassert i en enhet som kalles en refraktor. Leger vil bytte linser til de finner riktig størrelse for pasienten.

Hvis pasientens syn fortsatt er svekket etter synsskarphetundersøkelsen, kan legen utføre ytterligere undersøkelser, som:

  • Elevundersøkelse, for å se pupillens respons på lys ved å skinne et lys på øyet ved hjelp av en lommelykt eller spesiell lampe.
  • Undersøkelse av øyebevegelser, for å se om pasientens øyne beveger seg i harmoni eller ikke.
  • Sidesynsundersøkelse, for å bestemme tilstanden og evnen til pasientens sidesyn.
  • Undersøkelse av forsiden av øyeeplet, for å se om det er sår eller grå stær på hornhinnen, iris, linsen og øyelokkene.
  • Undersøkelse av netthinnen og synsnerven, for å se om det er skade på netthinnen eller synsnerven.
  • Undersøkelse av øyetrykk, for å se om det er en økning i øyetrykk ved å trykke forsiktig på øyet med et spesialverktøy. Økt øyetrykk kan være et symptom på glaukom.

Behandling av nærsynthet (nærsynthet)

Behandling for nærsynthet eller nærsynthet gjøres for å bidra til å fokusere lyset på netthinnen. Hvilken type behandling som velges avhenger av pasientens alder, alvorlighetsgraden av nærsynthet og pasientens helsetilstand.

Bruk av briller eller kontaktlinser

Den enkleste og rimeligste måten å behandle nærsynthet eller nærsynthet på er å bruke briller eller kontaktlinser. Valget av briller og kontaktlinser avhenger av pasientens behov og komfort.

Når du velger å bruke kontaktlinser, sørg for å alltid holde kontaktlinsene rene for å unngå øyeinfeksjoner. Kontaktlinser bør også fjernes før du legger deg.

Laserlyskirurgi (LASIK)

Laserkirurgi, som LASIK og SMILE kan også være et alternativ. Nesten alle pasienter som gjennomgår denne operasjonen føler betydelige endringer. I denne operasjonen vil en laserstråle bli brukt for å justere krumningen av hornhinnen.

Husk at denne prosedyren ikke er egnet for personer under 21 år fordi øynene deres fortsatt utvikler seg.

t narkotikaatropin øyedråper

Atropin øyedråper antas å kunne forhindre nærsynthet eller nærsynthet fra å bli verre. Øyedråper kan brukes rutinemessig hos pasienter med nærsynthet i henhold til leges resept.

Kunstig linseimplantat

Kunstige linseimplantater utføres for å behandle alvorlig nærsynthet eller nærsynthet som ikke kan behandles med laserkirurgi. Denne prosedyren gjøres ved å sette inn en kunstig linse uten å fjerne det originale okularet eller erstatte den originale linsen med en kunstig linse.

Komplikasjoner av nærsynthet (nærsynthet)

Nærsynthet som ikke behandles riktig vil redusere livskvaliteten til den lidende fordi den lidende ikke kan utføre normale daglige aktiviteter. I tillegg øker alvorlig nærsynthet også risikoen for andre øyeproblemer som netthinneløsning, grå stær og glaukom.

Gravide kvinner som lider av nærsynthet eller høye minusøyne, anbefales ikke å føde normalt. Hvis du føder vaginalt, har personer med nærsynthet høy risiko for netthinneløsning eller -løsning.

Hvis du har høyt minus øye og er gravid, diskuter med fødselslegen din om planlegging for fødsel.

Forebygging av nærsynthet (nærsynthet)

Nærsynthet kan ikke forhindres helt. Det er imidlertid noen enkle grep du kan ta for å holde øynene sunne. Disse trinnene inkluderer:

  • Bruk solbriller når du reiser på dagtid for å beskytte øynene mot solen.
  • Ta regelmessige øyehelsesjekker.
  • Bruk briller eller kontaktlinser med riktig størrelse.
  • Slutte å røyke.
  • Hvil øynene regelmessig når du jobber med
  • Øk forbruket av frukt og grønnsaker, spesielt de som er rike på vitamin A og vitamin D.
  • Utfør regelmessige helsesjekker hvis du har kroniske sykdommer, spesielt diabetes og hypertensjon.