Betydningen av høye og lave blodsukkernivåer

Blodsukkernivået er mengden sukker eller glukose i blodet. Selv om det er i konstant endring, må blodsukkernivået holdes innenfor normale grenser slik at det ikke er forstyrrelser i inne i kroppen.

Blodsukkernivået påvirkes av næringsinntak fra mat eller drikke, spesielt karbohydrater, samt mengden insulin og følsomheten til kroppens celler for insulin. Blodsukkernivåer som er for høye eller for lave vil ha negativ innvirkning på helsen, både på kort og lang sikt.

Hva skjer hvis blodsukkeret er for høyt?

Blodsukkernivået sies å være for høyt hvis de overstiger 200 mg/dL. Den medisinske betegnelsen på for høye blodsukkernivåer er hyperglykemi.

Hyperglykemi kan oppstå når kroppen ikke har nok insulin, et hormon som frigjøres av bukspyttkjertelen. Insulin fungerer for å spre sukker fra blodet til alle kroppens celler slik at det kan bearbeides til energi.

Høyt blodsukker kan også oppstå når kroppens celler ikke er følsomme for insulin, slik at sukker fra blodet ikke kan komme inn i cellene for bearbeiding.

Høyt blodsukker oppleves ofte av diabetikere som ikke fører en sunn livsstil, som å spise for mye, ikke trene nok, eller glemme å ta diabetesmedisiner eller insulin. I tillegg kan høyt blodsukker hos diabetikere også utløses av stress, infeksjon eller inntak av visse medisiner.

Normale mennesker som ikke har diabetes kan også utvikle hyperglykemi, spesielt hvis de er alvorlig syke. Tegn på at du har for høye blodsukkernivåer er at du føler deg trett, spiser veldig høyt, går ned i vekt, føler deg tørst og tisser ofte.

Hvis blodsukkernivået når 350 mg/dL eller mer, er symptomene som kan oppstå ekstrem tørste, tåkesyn, svimmelhet, rastløshet og bevisstløshet. I tillegg vil huden se rød ut, tørr og føles varm.

Hvis det ikke behandles umiddelbart, kan blodsukkernivåer som er for høye føre til diabetisk ketoacidose eller hyperosmolært hyperglykemisyndrom, som kan være dødelig.

I tillegg kan høye blodsukkernivåer på lang sikt uten behandling øke risikoen for tann- og tannkjøttinfeksjoner, hudproblemer, osteoporose, nyresvikt, nerveskader, blindhet og hjerte- og karsykdommer (hjerte og blodårer).

Hva skjer hvis blodsukkeret er for lavt?

Blodsukkeret er for lavt eller hypoglykemi oppstår når blodsukkernivået er under 70 mg/dL. Denne tilstanden er også vanlig hos personer med diabetes, som er en bivirkning av de antidiabetiske medisinene de tar. Antidiabetika, spesielt insulin, kan senke blodsukkernivået for mye.

Personer med type 1 diabetes har ikke nok insulin. Derfor er det nødvendig med ekstra insulin fra utsiden som vanligvis er i form av injeksjoner. Men hvis dosen er for høy, kan insulin få blodsukkeret til å falle drastisk.

Hos personer med diabetes kan hypoglykemi oppstå hvis bruk av insulin eller antidiabetika ikke er ledsaget av tilstrekkelig matinntak. Overdreven trening kan også utløse denne tilstanden.

Ikke bare diabetikere, personer som ikke har diabetes kan også oppleve hypoglykemi eller lavt blodsukker. Noen av årsakene er:

  • Drikker for mye alkohol.
  • Lider av visse sykdommer, som hepatitt, anorexia nervosa eller svulster i bukspyttkjertelen.
  • Mangel på visse hormoner.
  • Å ta visse stoffer, for eksempel kinin.
  • Ved et uhell tar andres antidiabetika.

Hvis blodsukkernivået er lavt, vil kroppen føle seg svak og maktesløs. Andre symptomer du kan oppleve er sult, kaldsvette, blek hud, hjertebank, prikking i munnen, rastløshet og irritabilitet.

Mens symptomene du vil oppleve når blodsukkernivået er for lavt (under 40 mg/dL), inkluderer:

  • Snakk vandring
  • Vanskelig å konsentrere seg
  • Kan ikke stå eller gå
  • Muskelrykninger
  • Anfall

Hvis den ikke behandles, kan denne tilstanden føre til hjerneslag, koma og til og med død.

La oss sjekke blodsukkeret ditt

Blodsukkertester anbefales generelt for personer som har diabetessymptomer, som hyppig tørste, hyppig vannlating og hyppig sult. I tillegg kan denne testen også anbefales for personer som har en familiehistorie med diabetes.

Måten å finne ut blodsukkernivået er å ta en blodprøve. Denne testen er nyttig for å overvåke blodsukkernivået i kroppen din, slik at den ikke går utenfor normale grenser.

Blodsukkertester kan gjøres hjemme ved hjelp av et glukometer. Blodprøver for denne undersøkelsen tas ved å stikke fingertuppene med en spesiell nål.

Du kan også ta en blodsukkerprøve på sykehuset. Det er flere typer blodsukkertester som kan gjøres:

Fastende blodsukkertest

Du må faste i åtte timer før du tar blodprøven. Denne testen brukes ofte til å diagnostisere prediabetes og diabetes.

Oral glukosetoleransetest (OGTT)

I denne testen får du en viss mengde glukose, og to timer senere vil blodsukkernivået ditt bli sjekket.

Hemoglobin A1c (HbA1c) eller glykohemoglobin test

Denne testen er gjort for å bestemme blodsukkernivået i røde blodlegemer. HbA1c-testresultatene kan gi informasjon om sukkernivåene dine de siste 2-3 månedene.

Denne testen gjør det lettere for legen å justere dosen og typen antidiabetisk medisin om nødvendig. Du trenger ikke gjennomgå noen spesiell forberedelse for å utføre denne testen.

Blodsukkerprøve når

Denne testen kan gjøres når som helst og krever ingen spesiell forberedelse. Vanlige blodsukkertester kan imidlertid ikke brukes til å diagnostisere diabetes.

Denne undersøkelsen brukes kun til å overvåke blodsukkersvingninger hos diabetikere, eller for å se blodsukkernivåer hos pasienter med visse tilstander, som svakhet eller besvimelse.

Hvis blodsukkerresultatene dine er høye, betyr det ikke nødvendigvis at du har diabetes. Det kan være at denne tilstanden er påvirkningen av maten eller drikken du nettopp har spist.

Hvis blodsukkerresultatene dine viser lave nivåer, men du ikke føler deg svak eller svimmel, kan det være en feil med testutstyret eller teknikken. Derfor må du diskutere resultatene av denne undersøkelsen igjen med legen din.

Det anbefales sterkt å konsultere legen din først om hvilke tester som er egnet for deg å gjennomgå. Spør også legen din om risikoen eller andre ting knyttet til testen.

Hva er så normale blodsukkernivåer?

Normale blodsukkernivåer er ikke alltid de samme, avhengig av når testen er utført, etter eller før spising. Følgende er grenser for normale blodsukkernivåer, men har forskjellige standarder.

Blodsukkerprøve etter å ha spist

Hvis blodsukkertesten tas to timer etter å ha spist, er det normale blodsukkernivået mindre enn 140 mg/dL eller 7,8 mmol/L. Denne begrensningen gjelder for personer under 50 år.

For personer i alderen 50-60 år er det normale nivået mindre enn 150 mg/dL eller 8,3 mmol/L. Mens hos personer i alderen 60 år og over er normale blodsukkernivåer 160 mg/dL eller 8,9 mmol/L.

Blodsukkerprøve etter faste

Hvis blodsukkerprøven tas etter faste, bør det normale blodsukkernivået være mindre eller lik 100 mg/dL eller 5,6 mmol/L.

Tilfeldig blodsukkertest

Hvis blodsukkertesten gjøres tilfeldig (tidsblodsukkertest), kan ikke resultatene sammenlignes, avhengig av når testen ble utført og hva som ble konsumert før testen.

Generelt er et normalt blodsukkernivå 80-120 mg/dL eller 4,4-6,6 mmol/L, hvis testen tas før du spiser eller etter at du har våknet. I mellomtiden, hvis testen gjøres før sengetid, er den normale grensen 100-140 mg/dL eller 5,5-7,7 mmol/L.

Hemoglobintest for blodsukker

På hemoglobintesten for blodsukker (HbA1c) er normalnivået mindre enn eller rundt 7 prosent.

Men du må huske at grensene som brukes av hvert laboratorium kan være forskjellige, avhengig av utstyret som brukes. Så bruk benchmarkene fra laboratoriet der du sjekker blodsukkeret.

Pass i tillegg på at du også registrerer datoen for testen og resultatene, samt hva du konsumerte og aktivitetene du gjorde før du tok testen.

Normale blodsukkerresultater indikerer ikke alltid at du ikke er i faresonen for diabetes. For å være sikker, rådes du fortsatt til å konsultere resultatene av blodsukkertesten med legen din, spesielt hvis du har symptomer på diabetes eller er i faresonen for å utvikle diabetes.

Blodsukkerkontroller bør gjøres klokt og etter behov. Ta en blodsukkersjekk i henhold til legens råd og bruk en sunn livsstil for å forhindre de dårlige effektene av høyt eller lavt blodsukkernivå.