MR kan hjelpe med å identifisere sykdom

Magnetisk resonansavbildning (MRI) eller magnetisk resonansavbildning er undersøkelse som utnytter magnetfelt og radiobølgeenergi til å vise bilder av strukturer og organer i kroppen. Bilde fra MR kan hjelpe legen diagnostisereer ulike problemer med helsen din.

I en MR-test plasseres den delen av kroppen som skal skannes på en maskin som har en veldig sterk magnetisk kraft.

Bildene produsert fra en MR er digitale bilder som kan lagres på en datamaskin og skrives ut for videre studier. Bilder fra resultatene av en MR-undersøkelse har også en tendens til å være mer detaljerte sammenlignet med en CT-skanning.

Dette Årsaker til MR

I tillegg til å hjelpe leger med å diagnostisere helseproblemer, kan MR-undersøkelser også brukes som en bestemmende faktor for behandlingstrinn og evaluere effektiviteten av behandlingen. MR utføres vanligvis på:

1. Hjerne og nerve ryggrad

Noen sykdommer i hjernen og ryggmargen som kan diagnostiseres ved MR inkluderer hjerneslag, svulster, aneurismer, multippel sklerose, hjerneskade på grunn av ulykker, betennelse i ryggmargen og øye- og indre øresykdommer.

I tillegg kan MR også brukes til å se om det er behov for operasjon i hjernen eller ikke.

2. Hjerte og blodårer

En MR utført på hjertet eller blodårene tar sikte på å se på flere ting, som størrelsen og funksjonen til hjertekamrene, tykkelsen og bevegelsen av hjerteveggene og graden av skade fra et hjerteinfarkt eller hjertesykdom .

MR kan også brukes til å oppdage strukturelle problemer i arteriene, som svekkede eller revne blodårevegger samt betennelse og blokkering av arteriene.

3. Bein og ledd

I området med bein og ledd kan MR hjelpe til med å evaluere tilstander som beininfeksjoner, abnormiteter i ryggraden og ryggmargen, svulster i bein og bløtvev og leddbetennelse.

En MR kan også gjøres for å oppdage unormale forhold i leddet forårsaket av skaden.

4. Bryster

En MR-skanning kan utføres hos kvinner som har høy risiko for brystkreft eller hos kvinner som har tett brystvev. MR brukes vanligvis som et supplement til mammografi for å oppdage kreftceller i brystet.

5. Andre indre organer

MR kan også brukes til å oppdage svulster eller andre lidelser i ulike indre organer, inkludert lever, nyrer, milt, bukspyttkjertel, livmor, eggstokker, prostata og testikler.

Beregning av risiko MR

I motsetning til røntgen og CT-skanninger, bruker MR ikke røntgenstråling i prosessen. Dette betyr at personer som er utsatt for strålingsrisiko, for eksempel gravide, kan få en MR.

MR er også smertefritt og så langt er det ingen bevis for at magnetfelt og radiobølger fra MR gir bivirkninger. Noen pasienter kan imidlertid oppleve kortpustethet mens de ligger i MR-maskinen.

For eksempel hos personer med fobi for trange rom eller klaustrofobi, kan de oppleve kortpustethet når de gjennomgår MR, så det er bedre å diskutere denne klagen med legen eller medisinsk ansvarlig for radiologirommet.

Det er mulig at legen vil gi deg et beroligende middel før MR-undersøkelsen utføres for å redusere frykt eller angst.

Det som også må vites er at MR-undersøkelse ikke kan utføres på alle, for eksempel hos pasienter som har metallhjelpemidler på kroppen. I tillegg til sikkerhetshensyn vil metaller som finnes i kroppen sannsynligvis forstyrre bildet som produseres av en MR, så resultatene fra en MR kan være unøyaktige.

Så informer legen din eller legen din hvis du har metall eller elektronisk utstyr festet til kroppen din, for eksempel:

  • cochleaimplantat i øret
  • implantert hjertedefibrillator
  • kunstig hjerteklaff (kunstige hjerteklaffer)
  • metallskjøt (metalliske leddproteser)
  • metallklemme (metallklemme) eller metallringer på venene

For de som har nedsatt nyre- eller leverfunksjon, er ytterligere konsultasjon med det medisinske teamet nødvendig før MR. Årsaken er at det er en MR-skanningsprosess som krever kontrastvæske for å få bedre resultater, som fryktes å forverre nyre- eller leversykdommer.

For de som har tatoveringer bør du også si ifra til legen din før en MR-undersøkelse utføres. Blekket på tatoveringen kan påvirke resultatene av undersøkelsen.

Forberedelsestrinn MR

Før du gjennomgår en MR-undersøkelse kan du spise normalt og ta medisiner som vanlig, med mindre legen din anbefaler noe annet.

Før undersøkelsen vil du bli bedt om å bruke spesialklær fra sykehuset. Du vil også bli bedt om å fjerne smykker eller gjenstander som fester seg til kroppen din, for eksempel ringer, øredobber, halskjeder, klokker eller hårspenner.

Det medisinske personalet vil også be deg om å fjerne eventuelle metallseler, briller, høreapparater eller proteser du har på deg.

Skanningsprosess med MR

I midten av den rørformede MR-maskinen er det en seng som du kan bevege deg inn og ut av mens du blir undersøkt. MR-en vil bli operert gjennom en datamaskin plassert i et eget rom for å unngå magnetfeltet fra skannermaskinen.

Under undersøkelsen kan du kommunisere med medisinsk personell som betjener MR-apparatet via intercom. De vil også overvåke deg gjennom en TV-monitor.

Under undersøkelsen vil MR-apparatet generere en elektrisk strøm fra skannerspolen og avgi en høy lyd. Bruker ørepropper eller hodetelefoner kan bidra til å redusere støy og ubehag.

Under skanningen, unngå å bevege deg og prøv å holde deg i ro i 15–90 minutter. Varigheten avhenger av området på kroppen som undersøkes og hvor mange bilder som trengs.

I en MR, som er spesifikt for å vurdere hjernefunksjonen, kan du bli bedt om å gjøre visse ting, som å trykke tommelen mot fingrene på den andre hånden, gni sandpapir eller svare på enkle spørsmål. Målet er å finne ut om det er et problem i den delen av hjernen som styrer handlingen.

Hvis MR-undersøkelsen ikke er ledsaget av sedasjon, kan du umiddelbart gå tilbake til aktiviteter etter å ha fullført skanningsprosessen. På den annen side, hvis du får et beroligende middel, må du vente til reaksjonen forsvinner.

Selv om MR-skanninger er relativt trygge med liten risiko, bør noen vurdere bruken på nytt. Rådfør deg alltid med legen din om du trenger å gjennomgå en MR-undersøkelse på sykehus eller ikke.