Bli kjent med den profesjonelle radiologispesialisten

En radiolog eller radiolog er en spesialist lege som fokuserer på å utføre radiologiske undersøkelser for å oppdage, bistå med diagnostisering og behandle sykdom ved hjelp av bildebehandlingsprosedyrer,som røntgen, CT skanning, magnetisk resonansavbildning (MRI), nukleærmedisin, til ultralyd.

I Indonesia, for å få en radiologispesialist (Sp.Rad), må en allmennlege ta et radiologispesialistutdanningsprogram i 7 semestre. Radiologi er en medisinsk vitenskap som bruker stråling til å skanne innsiden av kroppen, for å oppdage og behandle sykdom.

Arbeidsfelt for radiologispesialister

Radiologer har en viktig rolle i å undersøke og diagnostisere ulike lidelser fra alle felt innen medisinsk spesialisering, spesielt kirurgi, ortopedi, indremedisin, pediatri/pediatri, pulmonologi (lunger), kardiologi (hjerte og blodkar), nevrologi (nerver), ØNH ( Øre, nese og hals), øye, rettsmedisin og obstetrikk og gynekologi. Radiologiske undersøkelser gjennomføres med ulike verktøy, etter indikasjoner og ønsker fra henvisende lege.

Radiologisk medisin kan deles inn i flere hovedfelt, nemlig:

Generell radiologi (diagnostisk radiologi)

Dette feltet av radiologi fokuserer på å undersøke og diagnostisere årsakene og symptomene pasienter opplever. Denne undersøkelsen spiller også en rolle i å evaluere tilstanden og resultatene av pasientbehandling. De vanligste typene diagnostiske radiologiundersøkelser inkluderer:

  • røntgen (Røntgen)
  • Ultralyd (ultrasonografi)
  • Fluoroskopi
  • Mammografi (røntgenbilder av brystet)
  • Angiografi (spesiell røntgen av arterier og vener)
  • CT (Computertomografi) skanning
  • MR (Magnetisk resonansavbildning)
  • Positron-utslippstomografi (KJÆLEDYR bildebehandling, KJÆLEDYR skanning, eller PET-CT når kombinert med CT skanning)
  • Kjernefysisk avbildning.

Under visse forhold vil en radiologispesialist bruke et spesielt stoff som kalles kontrastmiddel for å skjerpe og forbedre bildekvaliteten, slik at sykdomsoppdagelse og diagnostisering kan gjøres bedre.

Vitenskapelig er feltet generell radiologi delt inn i flere subspesialiteter, inkludert:

  • Hode- og nakkeradiologi
  • Røntgen av brystet (thorax).
  • pediatrisk radiologi
  • Radiologi av urinveier og kjønnsorganer
  • Brystradiologi
  • Intervensjonsradiologi og kardiovaskulær (kardiovaskulær)
  • Bein- og muskelradiologi (muskuloskeletal)
  • Gastrointestinal radiologi
  • Nevroradiologi eller radiologi av nervesystemet og hjernen
  • Nukleærmedisin

Intervensjonsradiologi

I intervensjonsradiologimedisin bruker radiologer avbildningsstudier, for eksempel CT-skanning, ultralyd, MR og fluoroskopi, for å veilede visse medisinske prosedyrer. Dette bildet er nyttig for å hjelpe leger når de skal sette inn et kateter eller sette inn kirurgiske instrumenter gjennom små snitt inn i pasientens kropp.

Intervensjonelle røntgenundersøkelser er ofte involvert i behandling av kreft eller svulster, blokkeringer i arterier og vener, livmorfibroider, ryggsmerter, lever- og nyresykdom, lungesykdommer, urinveier og gastrointestinale sykdommer, til hjerneproblemer som hjerneslag.

Intervensjonelle radiologiprosedyrer inkluderer angiografi og innsetting ring (stenting) i blodårer, embolisering for å kontrollere blødninger, tumorablasjon, finnålsbiopsi av visse organer, brystbiopsi, plassering av en ernæringssonde (NGT eller nasogastrisk sonde), til innsetting av et venetilgangskateter.

Radiologi onkologi

Radiologleger på dette feltet har ansvaret for å foreskrive og føre tilsyn med alle behandlingsplaner for kreftpasienter som bruker strålebehandling (strålebehandling). Den radiologonkologiske legen vil også overvåke utviklingen av pasientens tilstand, samt justere pasientens behandling.

Oppgaver for radiologispesialister

Hovedoppgavene til en radiologispesialist inkluderer:

  • Bestem den mest effektive og sikre bildetestmetoden for pasienten.
  • Utfør radiologiske undersøkelser sammen radiograf (radiologitekniker).
  • Analysere, vurdere og lese opp resultatene av radiologiske undersøkelser av pasienter.
  • Bestem type lidelse og alvorlighetsgraden av pasientens tilstand.
  • Foreslå ytterligere undersøkelse eller behandling for pasienten ved behov.

Klinisk autoritet for radiologispesialist

Det er ulike kliniske krefter til radiologispesialister. Følgende er de kliniske kreftene til radiologispesialister i henhold til deres felt:

  • Røntgen av brystet (thorax).

De radiologiske undersøkelsesprosedyrene som ble utført inkluderte konvensjonell røntgen (røntgen thorax), CT-skanning av brysthulen, ultralyd av pleura.

  • Muskel- og skjelettfelt

Radiologiske undersøkelsesprosedyrer som utføres inkluderer røntgenbilder av bein og muskler, bein CT-skanning, bein MR, beinskanning (beinskanning), og ultralyd (Doppler) av ledd og bløtvev.

  • Urinveier og kjønnsorganer

De radiologiske undersøkelsesprosedyrene som ble utført inkluderte intravenøs urografi, retrograd/antegrad pyelografi, uretrocystografi, mikturerende cysto uretrografi (MCU), uretrografi, ultralyd (Doppler) urinveier, testikkelultralyd, genitografi, CT/MR urografi, og MR av de indre kjønnsorganene.

  • Mage-tarmkanalen

Radiologiske undersøkelsesprosedyrer som utføres inkluderer røntgenbilder av magen (buken), bariummåltid, bariumklyster (kolon i loop), lopografi, fistelografi, CT-koloskopi, ERCP, CT/MR av mage-tarmkanalen.

  • Nevroradiologi (nerver og hjerne)

Radiologiske undersøkelsesprosedyrer som ble utført inkluderte CT-skanninger og MR av hjernen og ryggmargen, MR-myelografi, hjerneultralyd.

  • Intervensjons- og kardiovaskulær radiologi

Radiologiske undersøkelsesprosedyrer som utføres inkluderer angiografi, venografi, lymfografi, myelografi, transarteriell embolisering, veiledet biopsi (fig.veiledende biopsi).

  • Brystbildefelt

Radiologiske undersøkelsesprosedyrer på brystet som inkluderer mammografi, brystultralyd, MR- og CT-skanning av brystet, og ductulography (undersøkelse av melkeganger).

  • Hode-hals bildefelt

De radiologiske undersøkelsesprosedyrene som ble utført inkluderte konvensjonell radiografi, CT-skanning av hode og nakke, MR-undersøkelse av hode og nakke, nakke-ultralyd, sialografi (spyttkjertler) og dacryocystografi (tårekjertler).

  • Nukleærmedisinsk felt

De radiologiske undersøkelsesprosedyrene som ble utført inkluderte benscintigrafi, nyrescintigrafi, lymfoscintigrafi, skjoldbruskkjertelscintigrafi og hepatobiliær scintigrafi.

Medisinske tilstander som kan oppdages gjennom radiologisk undersøkelse

Her er noen medisinske tilstander som kan oppdages av en radiologispesialist gjennom radiologiske undersøkelser:

  • Kreft og svulster
  • Abnormiteter i lungene, slik som: lungebetennelse, bronkopnemoni, tuberkulose, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), pneumothorax og hematotorax.
  • Abnormiteter i mage-tarmkanalen, slik som: svelgeforstyrrelser på grunn av akalasi, sure oppstøt, kolecystitt, peritonitt, blødninger i mage-tarmkanalen, brokk, tilstedeværelsen av sår på veggene i mage-tarmkanalen på grunn av infeksjon eller betennelse.
  • Forstyrrelser i urinveiene, slik som: urinveisinfeksjon, nyreinfeksjon eller pyelonefritt, obstruksjon av urinveiene eller blæren, forstørret prostata og urinveisstein.
  • Abnormiteter i hjertet og blodårene, slik som: kongestiv hjertesvikt, hjertesykdom, aterosklerose, hjerteklaffsykdom, hjertemuskelforstyrrelser, åreknuter, dyp venetrombose (DVT) og arteriovenøse misdannelser.
  • Forstyrrelser i nerver og hjerne, slik som: meningitt, encefalitt, hjerneinfarkt, hjerneslag, hjerneblødning, subduralt hematom og hydrocephalus.
  • Abnormiteter i reproduktive organer, slik som: testikkeltorsjon, varicocele, ovariecyster, uterin myom (livmorfibromer) og livmorinfeksjoner.
  • Lidelser i muskel- og skjelettsystemet, som lukkede brudd, forskyvning av bein og ledd, beinsvulster og bløtvevsmasser.

Når skal du se en radiolog?

Pasienter anbefales å oppsøke radiolog når de opplever symptomer som krever ytterligere undersøkelse for å bekrefte diagnosen. Vanligvis henvises pasienter av allmennleger eller kan også henvises av spesialistleger som håndterer enten i sykehus (inpatient), eller ved poliklinisk behandling ved poliklinikk eller leges private praksis.

Forberedelse før radiologisk undersøkelse

Det finnes ulike tester som en radiolog kan utføre. Før du utfører en radiologisk undersøkelse er det flere viktige ting som kan støtte de diagnostiske resultatene, nemlig:

  • Vennligst kom minst 20 minutter før din radiologtime. Dersom du må avbestille eller ombestille, ta kontakt med radiologienheten minst 24 timer i forveien.
  • Utarbeid og ta med en sykehistorierapport og et følgebrev for røntgenundersøkelser fra din behandlende lege.
  • Fortell legen din dersom du er gravid, kan være gravid eller ammer. I de fleste tilfeller vil det ikke bli tatt røntgen på pasienter som er gravide.
  • Ikke glem å ta med fullstendig identitetskort, ta også med noen støttedokumenter knyttet til undersøkelsene du gjorde tidligere, for eksempel resultater av blodprøver, røntgen eller CT-skanning.
  • Fortell også legen din om eventuelle medisiner eller kosttilskudd du tar. Informer også hvis du har hatt noen spesielle medisinske prosedyrer for installasjon av hjelpemidler, som pacemakere, hjerteringer, cochleaimplantater, spiralprevensjonsmidler eller bennåler.
  • Noen medisinske tilstander, som for eksempel nyresvikt, anbefales det å konsultere legen som håndterer undersøkelsen, angående mulighet for forberedelse og spesielle instrukser som må følges, spesielt dersom det skal utføres radiologisk undersøkelse med kontrastmiddel.
  • Noen radiologiske undersøkelser vil be pasienten om å faste eller ta visse medisiner på forhånd. Sørg for at du faster og tar medisinen din som anvist av legen din.
  • Ulike radiologiske undersøkelser har også ulike krav og forberedelser. Sørg for å konsultere en lege som håndterer undersøkelsen.

Sørg for at den radiologiske undersøkelsen håndteres av en kompetent radiologispesialist. Du kan be om anbefalinger fra fastlegen som undersøker deg. Sørg for at legen du velger er i stand til å kommunisere godt når det gjelder å forklare sykdommen og behandlingstrinnene du trenger.

Sørg også for at fasilitetene og tjenestene til radiologienheten du velger er gode, komplette og vennlige. Hvis du ønsker å dra nytte av BPJS eller annen forsikring, sørg for at sykehuset er tilknyttet BPJS eller din forsikringsleverandør. Og ikke glem å ta med deg forsikringskortet når du sjekker ut.

En radiolog er en viktig samarbeidspartner i helsevesenet, og de samarbeider tett med allmennleger eller spesialister som behandler en pasients sykdom for å sikre best mulig omsorg.

Du bør ikke utsette tiden for å gjøre røntgenundersøkelsen som er foreslått av legen. Denne undersøkelsen vil hjelpe legen med å bestemme behandlingen som vil bli gitt, for å passe til lidelsen du opplever.